Miljøavtalen i et nøtteskall på Rygg i Tønsberg
I Paris er det tatt en klimahistorisk avgjørelse. I Tønsberg ligger «Den Magiske Fabrikken», som en av Norges mønstereksempeler på klimavennlighet.
I mønstereksemplet, omdannes avfall til nye produkter i en «magisk» prosess. Matavfall og husdyrgjødsel blir til klimanøytralt biodrivstoff og biogjødsel.
– PÃ¥ en pose med matavfall vil bussene i Vestfold og Grenland kunne kjøre cirka 250 meter pÃ¥ egen biogass. En rÃ¥tten tomat som havner til gjenvinning, vil bli to nye tomater i fabrikkens eget veksthus, sier daglig leder i Greve Biogass AS, Andreas Gillund.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) besøkte fabrikken før hun reiste på klimamøte i Paris, og uttalte til Tønsbergs blad; «Dette er et prakteksempel på hvordan vi kan få ned utslippene i landbruket og utnytte avfall til nye og klimavennlige produkter». Listhaug tok med seg ideene fra Rygg til Paris.
40 millioner brød
I Paris spratt champagnekorkene lørdag 12. desember og FNs klimasjef, Christina Figures, sa i sin tale: «Sammen har vi skapt historie! Paris-avtalen forener verden for en bedre fremtid.» Klimaavtalens satsning på kretsløpstenking og sirkulær økonomi forenes på Rygg. Alt matavfall i Vestfold skal gjenbrukes i fabrikken, sammen med store mengder husdyrgjødsel. Og når produksjonen er på topp neste år, vil avfallet produsere gass tilsvarende 6,8 millioner liter diesel. I tillegg 150 000 tonn biogjødsel, som tilsvarer gjødselbehovet til produksjonen av 40 millioner brød.
Sluttet kretsløp
Det å erstatte fossilt drivstoff til transport med biogass er en viktig del av prosjektet.
– Biogass er i dag det mest klimavennlige drivstoffalternativet, og at busser, renovasjonsbiler og andre kjøretøy kjører pÃ¥ biogass er et klimamessig løft, sier Listhaug.
Avtaler med landbruket om mottak og bruk av bioresten som biogjødsel, etablerer et sluttet kretsløp. Næringsstoff i mat går tilbake til jorden som gjødsel, og gir ny produksjon av mat. Anlegget skal bruke tyntflytende husdyrgjødsel som erstatning for prosessvann. «Den Magiske Fabrikken» er et samarbeid mellom Greve Biogass AS, Lindum AS, Vesar AS og gruppen Det Magiske Veksthuset. Prosjektet vil åpne i juli, og har en prosjektkostnad på cirka 200 millioner kroner.
Sirkulær økonomi
I 1860 ble sunnhetsloven en milepæl for avfallsbehandling i Norge. Kommunene fikk ansvaret for å begrense helse- og hygienerelaterte problemer ved forsøpling. Industrialismen hadde gjort sitt inntog og pest og kolera måtte bekjempes. Mye har skjedd siden da, og avfall i alle former er nøkkelen til klimautfordringene.
SSB melder at hver nordmann kaster 438 kilo matavfall per innbygger (2014). Begrepet â€sirkulær økonomi†er et ideelt produksjons- og forbrukssystem som gir minst mulig tap. I en perfekt verden ville nesten alt bli resirkulert eller gjenvunnet for Ã¥ produseres pÃ¥ nytt. Cirka halvparten av matavfallet i Norge kommer tilbake i produksjonsprosessen.
Tomater og såpebobler
Som juvelen i kronen på Rygg, åpnes et nytt type veksthus. Det skal isoleres med såpebobler og kan ifølge «Den Magiske Fabrikkens» prosjektleder Knut Olav Furuseth, i Hjellnes Consult, revolusjonere måten vi produserer mat på. Veksthuset på 1500 kvadratmeter skal bruke karbondioksid og biogjødsel fra anlegget. Et prosjekt som vil gjøre det mulig å produsere mat og planter hele året.
– Vi kan produsere i stor skala og kanskje importere mindre. «Den Magiske Fabrikken» virkeliggjør miljøavtalens lukkede kretsløp, sirkulære økonomi og miljøavtalen i et nøtteskall, sier Furuseth til slutt.