Hjellnes Consult as

Når vi utnytter metan fra biogass, sparer vi miljøet to ganger

Når biologisk materiale brytes ned, dannes det metan og karbondioksid. Om nedbrytningen skjer med god tilgang på luft, vil det meste av det biologiske materialet omdannes til karbondioksid. Dette skjer for eksempel når vi komposterer.

Når nedbrytningen skjer uten tilførsel av luft, dannes biogass som består av 60-70 prosent metan. Gjør vi ikke noe, slippes denne gassen ut i atmosfæren. Metan i biogass er den samme kjemiske forbindelsen som metan i fossil naturgass.

Dette er en klimagass med 20 ganger så stor klimaeffekt som CO2, men som inneholder mye energi og kan brukes til å drive kjøretøy, produsere elektrisk strøm, eller oppvarming.

Ved å samle opp biogassen, kan vi dermed utnytte energien før den slippes ut som CO2. Når vi utnytter metan fra biogass, sparer vi miljøet to ganger: Vi slipper ikke ut metan til atmosfæren og vi sparer fossilt drivstoff. Ved å lage biogass av matavfall, tar vi også vare på viktige ressurser som nitrogen og fosfor. 

Nesten fraværende i debatten

Biogassproduksjon i industriell skala skjer hovedsakelig fra behandling av kildesortert matavfall og slam fra kloakkrenseanlegg. Målet med et biogassanlegg er først og fremst å behandle avfallet på en trygg måte, samt å produsere mest mulig biogass og biogjødsel.

For matavfall er alternativene til biogassproduksjon kompostering eller forbrenning. Ved kompostering tar man vare på det organiske materialet og næringsstoffer fra avfallet, men ikke energipotensialet. Ved forbrenning tar man ut energi i form av varme, men næringsstoffene vil ikke lenger være biologisk tilgjengelig.

I biogassproduksjon tar man vare på både energi og næringsstoffer. Dette er som et kinderegg, men likevel er biogass nesten fraværende i den pågående diskusjonen om biodrivstoff.  

Stortinget har varslet at de ønsker å skjerpe kravet til omsetning av biodrivstoff fra dagens syv til 20 prosent i 2020. Ifølge Miljødirektoratet er det fra 2017 bare flytende biodrivstoff som kan benyttes for å oppfylle kravet. Det vil si at biogass ikke teller med, noe vi mener er veldig uheldig. Politisk er biogass et ikke-tema i debatten om biodrivstoff som pågår. Det forundrer oss, siden biogass er en ressurs som enkelt kan tas i bruk.

Kjent teknikk

For teknikken er gammel. Kontrollert utråtning av kloakkslam har vært brukt som stabilisering mot lukt i flere tiår. Energien i biogassen har tradisjonelt vært brukt til oppvarming eller strømproduksjon.

I de siste årene har det vært økt fokus på biogass som drivstoff. I Norge har vi allerede om lag 700 busser som kan gå på biogass, omtrent halvparten av disse bruker i dag biogass. Mange renovasjonsselskap stiller i dag krav om at renovasjonskjøretøy skal bruke biogass, men også andre kjøretøy kan bruke biogass.

Fordi det i dag ikke er noe godt distribusjonsnett for gassen, vil den på kort sikt være mest aktuelle for flåtekunder som renovasjonsbiler, drosjer og kommunale tjenestekjøretøy så vel som ferger. Noen få fylker og transportselskap har også begynt å stille krav om bruk av biogass i sine anbud, men det skorter på politisk vilje.

Et av problemene er at fylkeskommunene håndterer kontrakter for kollektivtransport. De har andre agendaer enn kommunene, som sitter på råvarene for biogass.

Skrekkeksempel

Et ferskt skrekkeksempel er Veas sitt avløpsrenseanlegg på Bjerkås i Asker. Der ønsker Veas å bygge Norges største biogassfabrikk.

I dag brukes biogassen ved renseanlegget til egen strøm og varme. Ved å bygge om dagens anlegg kan det produsere flytende biogass til transportbransjen.

Ifølge Budstikka kan dette erstatte 460 busser som går på fossilt drivstoff. Disse planene står i fare fordi Veas ikke får klare signaler fra politikerne om vilje til å sikre lokal utnyttelse av biogassen. Mindre enn to kilometer unna Bjerknes ligger garasjen til Norgesbuss på Slemmestad.

Uka før påske ble tre nye biogassanlegg innviet i Norge: Mjøsanlegget på Lillehammer, IVARs biogassanlegg på Jæren og Norske skogs anlegg i Halden. Disse tre anleggene, sammen med andre anlegg som er under bygging, gjør at Norge kan øke biogassproduksjonen dagens rundt 600 GWh til over 1.000 GWh mot 2020, ifølge Avfall Norge. 

Trenger ingen månelanding

Og våre politikere bør også ta inn over seg at det er potensial for å øke mengden utnyttbar biogass.

EUS avfallsdirektiv betyr i praksis at alle kommuner må innføre kildesortering på matavfall, og at matavfallet vil gå til i biogassproduksjon. Da kommer det til å bli enda mer matavfall som skal håndteres.

Selv om vi lykkes i målet om å kaste mindre mat, er det andre kilder til produksjon av biogass som i dag ikke blir utnyttet, nemlig avfallsprodukt fra fiskeri, landbruk og skogbruk.

Avfall Norge og Biogass Oslofjord har kommet fram til at energiproduksjonen fra biogass kan bli 5 TWh innen 2030 og 10-12 TWh på lang sikt. Dette tilsvarer 20 prosent av innenlandsk veitransport i dag. Til dette trengs ingen «månelanding». Teknologien er kjent, men det trengs en politisk vilje til å legge til rette for bruk av biogassen.   

Fylkeskommunene sitter på nøkkelen til å utnytte biogass. Ikke brenn den gode muligheten til å erstatte importert palmeolje.

Publisert i Teknisk Ukeblad 27.april 2017 -10:07