Hjellnes Consult as

Publisert 20.09.2016

Hjellnes-rådgiver helt fra de hvite frakkenes dager

I et jubileumsår er det naturlig med et tilbakeblikk på egen historie. I Hjellnes Consult er vi så heldige å ha en medarbeider som har vært med på mesteparten av vår reise som selskap. Her deler Olav Solbjør minner om og refleksjoner over den enorme utviklingen vår bedrift og bransje har vært med på gjennom tidene:

Ansatt usett

I juli 1965 gikk jeg opp trappene til 5. etasje i Stensback-gÃ¥rden ved Youngstorget, spent pÃ¥ hva jeg ville møte. Jeg hadde verken sett eller snakket med sjefen som ansatte meg, Kristoffer Hjellnes. Det var for kostbart Ã¥ ta meg ned fra militærtjeneste i Harstad til Oslo for intervju, sÃ¥ jeg ble ansatt usett. Begynnerlønnen jeg var tilbudt var svimlende 1500 kr per mÃ¥ned – ikke sÃ¥ mye etter dagens mÃ¥lestokk, men det var godt over gjennomsnittet pÃ¥ den tiden.

Fra regnestav og fjærpenn til DAK

Jeg fikk arbeidsplass på kjøkkenet sammen med en sekretær. Med en stor tegnemaskin, regnestav og fjærpenner for tusj og blyant, ble det ganske trangt, men trivelig. Utfordringen den gang var ikke så forskjellig fra dagens: Den var som nå å utforme gode og økonomiske løsninger på de utfordringene våre oppdragsgivere betaler oss for å løse. Det betyr å visualisere i form av tekst, tegninger og spesifikasjoner hvordan en entreprenør på en god og økonomisk måte skal omsette ideene til fysiske anlegg.

Forskjellen ligger først og fremst i verktøyene, der utviklingen har vært enorm fra tegnemaskin, linjal, regnestav og passer til datamaskin. Men overgangen kostet – jeg husker da et enkelt bygg pÃ¥ slutten av 80 -tallet ble tegnet pÃ¥ dataverktøy (DAK) i stedet for papir og tusj. Tilbakemeldingen fra oppdragsgiveren pÃ¥ Vestlandet var at honoraret ble sÃ¥ høyt at hele byggebudsjettet hans gikk med til Ã¥ lage tegninger. Det var starten pÃ¥ DAK-eventyret i Hjellnes.

 Smugkoking av kaffe

Stor er også forskjellen på arbeidsmiljø og det sosiale liv på kontoret. Kristoffer Hjellnes aksepterte for eksempel ikke kaffedrikking utenom lunsjen, men når sjefen gikk i møter, var det ikke lenge før kaffekjelen ble satt på kokeplata og lukten av nykokt kaffe oste i lokalene. Han skjønte det nok, men var tolerant og overså det. Røyking, derimot, var vanlig både i lunsjen og ellers i arbeidstiden, men ikke fullt ut akseptert av Kristoffer, som var en ihuga røykemotstander. Måten han løste det på, var ikke å si nei som til kaffekoking, men han inspirerte sine ansatte ved å tilby et betydelig pengebeløp for å slutte, og noen benyttet seg av det.

Sigar fra far

Likestillingen var det sÃ¥ som sÃ¥ med den gang, en nybakt pappa skulle spandere sigar og konfekt pÃ¥ alle ansatte for Ã¥ markere sin stand – og det kunne merkes da sigarrøyken fra ingeniørene spredte seg i et lokale uten ventilasjon. Sekretærene – eller tegnerne som var jentenes jobb den gang – hadde ikke samme plikter, de gikk som oftest ut av jobb før fødsel. Sosiale aktiviteter var det sÃ¥ som med, men et julebord tidlig pÃ¥ 70-tallet pÃ¥ ærverdige Regnbuen ble legendarisk og endret tidsregningen i firmaet. En gruppe deltakere valgte kontoret for nachspiel, og Kristoffers lakoniske kommentar var «….jeg bryr meg ikke i moralen, men tenk pÃ¥ brannfaren ….».

Det eksisterte på den tiden ingen organisert lønnsfastsettelse og den var nok mer tilfeldig og kanskje litt preget av trynefaktor. En misfornøyd ansatt tok mot til seg gikk inn til Kristoffer og klaget, og kom ut igjen med beskjed fra sjefen om at «Den som ikke kan ivareta egne interesser kan heller ikke ivareta firmaets interesser ….».

Bygget opp kommunalteknisk miljø

I starten var jeg konstruktør – jeg beregnet betong- og stålkonstruksjoner. De første årene tok prosjektene i Dronning Mauds gate 10 og 11 i Vika mye tid. Det var et stort prosjekt for Hjellnes Consult på den tiden. Til da hadde jeg i stor grad arbeidet direkte under gründeren. Det var inspirerende, men også krevende da han etter hvert ville vende oppgavene mer mot kommunaltekniske anlegg som manglet fagmiljø på Youngstorget. Etter noen år flyttet jeg derfor etter eget ønske over til Kommunalteknisk avdeling. Jeg ble snart sentral i arbeidet med prosessanlegget for fjerde byggetrinn ved Oppegård vannverk, der jeg arbeidet med utredning, detaljprosjektering og senere byggeledelse ved oppføring i delte entrepriser. En stor, interessant og krevende oppgave som ga en bratt læringskurve, men også stress og noe nattarbeid med oppfølging av idriftsettingen, som måtte gjøres om natten for å holde vannforsyningen i gang. Anlegget er fortsatt Norges eneste vannverk i sin størrelse med flotasjonsprosess.

Andre runde med flere prosjekter

Med våre 70 år i markedet er det ikke sjelden vi opplever at vi blir kontrahert for å jobbe med rehabiliteringsprosjekter knyttet til de prosjektene vi en gang har prosjektert som nybygg- eller anlegg. I dag jobber vi igjen med Dronning Mauds gate 11 fordi bygget nå rehabiliteres, og vi har over en lengre periode jobbet med hele Ruseløkka-kvartalet/ Vika terrasse. Nylig vant vi også en stor kontrakt om prosjektere et nytt anlegg ved Oppegård vannverk. Historien gjentar seg altså.

Eget Haugesund-kontor

NÃ¥r OppegÃ¥rd prosjektet i sin tid var fullført, hadde jeg 10 Ã¥rs erfaring, og jeg fikk spørsmÃ¥l om Ã¥ flytte til Haugesund og overta ansvaret for driften av Haugesund-kontoret. Kontoret ble i sin tid opprettet fordi Hjellnes hadde store oppgaver for Haugesund kommune med hoved-vannforsyning og hoved-avløpsplan. Lars Ljøgodt som til da ledet kontoret reiste til Afrika i NORAD-oppdrag for to Ã¥r. Det som var planlagt Ã¥ bli to Ã¥r ble18 Ã¥r i «Araberbyen» – svært interessante, men ogsÃ¥ krevende og utviklende. Her vokste vÃ¥re to barn opp, og de er fortsatt stolte av sin haugesunddialekt.

Oppgavene utviklet seg til en to-deling da jeg fikk spørsmål fra en tidligere kollega om å ta hånd om byggeledelsen av fylkeskommunale prosjekter i Nord-Rogaland. På den ene siden fortsatte vi med prosjektering av VA-anlegg og noe vei, på den andre siden prosjekt- og byggeledelse av mest offentlige bygg som sykehus og videregående skoler. I tillegg noe forretningsbygg og hoteller. Byggene ble for det meste ført opp i en kontraktsform med delte entrepriser, som for sykehus kunne komme opp i 20-25 entrepriser og leveranser.

Første telefaks til Tyskland

Et oppdrag ved kontoret som satte spor på flere måter er et 4-års engasjement som huskonsulent for Statoil da de bygget gassterminalen på Kårstø. Det var på flere måter høykonjunkturen for haugesundkontoret, med 8-9 dyktige og trivelige kolleger. Ikke selve terminalen som ble ledet av tyske Linde, men vannforsyning til anleggsdriften, og permanent forsyning både til sanitær- og prosessformål samt mange andre oppgaver i grensesnittet mellom terminalen og samfunnet rundt. I denne perioden tok jeg i bruk telefaks for første gang – det var på Posten det var mulighet å kjøpe sendetid. Da første overføring gikk til Statoil/Lindes prosjektkontor i Tyskland, var det litt uvirkelig å få telefonbekreftet at brevet var fremme bare minutter etter.

Kvalitetssikring hos Statoil

Her lærte jeg også hvordan inntog av profesjonell kvalitetssikring (KS) kan fungere – eller QA (quality assurance) som var moteordet den gang. Ikke så mye i eget arbeid, men på entreprenørnivå. Statoil fylte brakkehyllene med skjemaer. Entreprenørene lærte fort at hvis skjemaene var i orden, brydde ingen seg om hvordan tilstanden var ute på anlegget – en form for «lakksko-kontroll». Altså KS eller QA uten kunnskap og holdning, som heller ikke ga resultater den gang.

Fortsatt har mange klokkertro på sjekklistenes effekt i kvalitetssikringen. Jo flere signaturer, dess bedre. Noen erfaringer gjort av andre kompletterer min egen erfaring. På slutten av 80-tallet innførte en foretaksom kontorsjef en ny regel: Alle kontrakter skulle signeres av han. En ny oppgave var på gang for fylkesbyggesjefen, en av mange i rekken og en stor oppgave. Kontraktdokumentet ble sendt til kontorsjefen i Oslo for signatur. Oppdragsgiverens reaksjon kom raskt over telefonen og med følgende litt sarkastiske utsagn «Hva har skjedd hos dere – hvordan i all verden kan du tro at vi kan stole på deg når ikke din arbeidsgiver gjør det». Jeg kjente ham godt og forstod ironien i utsagnet, men det var kanskje noe til ettertanke…

Før KS-skjemaenes tid

Jeg har reflektert over hvordan vi kunne klare oss uten KS-skjemaer på 60 og 70-tallet. Men vi leverte, og sjelden med alvorlige feil, men det forekom. Min første erfaring i å rydde opp etter egen og andres feil var allerede på 60-tallet. Kristoffer sendte meg til en misfornøyd utbygger som tydelig fortalte meg hva han mente, og at han hadde betalt masse for å rette opp feil utsparinger for rør og kanaler i tegninger fra oss, og nå var til og med sandfanget plassert feil – min feil. Da jeg kom tilbake til Kristoffer med resultatet av «forhandlingene», svarte han bare «det er helt i orden – det godtar vi, nå ser vi fremover». En enkel, ukomplisert løsning og to rimelig fornøyde parter.

Rutinene vi brukte den gang for å sikre kvalitet i arbeidet var en miniprosjektgjennomgang mellom de ansvarlige, det vil si i praksis den fagansvarlige og saksbehandler ved hver utsendelse. Først når den var gjennomført og produktet godkjent, ble tittelfeltet signert for hånd. Denne arbeidsformen ga god prosjektinnsikt med kompetanseoverføring og effektiv læring.

Exit Haugesund

Sommeren 93 lukket jeg døren i Haugesund og turen gikk tilbake til hovedkontoret. Haugesundavdelingen som da hadde vært et eget as i noen år ble lagt ned. Medvirkende til dette var en tung ansvarssak, der en totalentreprenøren benyttet en designer som gjorde feil som vårt team ikke klarte å avsløre tidsnok. Totalentreprenøren gikk konkurs og Hjellnes som «last man standing» ble saksøkt og dømt i rettstvisten som fulgte. En annen årsak var den kraftige konjunkturnedgangen i 87-93 som ikke bare ga selskapet en drøy nedtur, men er også en direkte årsak til den nedturen hele VA-bransjen fikk, og som den sliter med den dag i dag.

Vekst i VA

Nå var as Hjellnes blitt til Hjellnes COWI og det var en stor inspirasjon i å bidra til gjenoppbygging av VA/Infrastrukturgruppen. Gruppen bemannet opp og gjennomførte flere store oppgaver i perioden frem mot 2010; Hovedplan Gardermoen nye flyplass, flere store ledningsarbeider for Ullensaker tilknyttet flyplassen, Rena Leir som pågikk i tre store etapper over 15 år, utbyggingen av Fornebu med fire store oppgaver for både Bærum kommune og Statsbygg, Kværnerbyen Fase 2, ny infrastruktur på Akershus festning og vannrenseanlegget for Haugesund by blant annet.

Variert

Mange undres nok hvorfor være 50 år i samme firma – en telefon jeg fikk fra administrerende direktør Knut Ekeberg i Hjellnes en høstdag i 1980 er nok sterkt medvirkende. Jeg ble invitert til samtale i Oslo og spørsmålet fra Knut var om jeg ville være med og etablere et nytt driftsselskap som en etterfølger av AS Hjellnes & CO, som skulle benyttes til gårdsselskap ved byggingen av Plogveien 1. Jeg takket ja og resultatet ble AS Hjellnes, som er as’et som fortsatt lever, men har endret navn – først til Hjellnes COWI, og nå Hjellnes Consult as. Foruten sterkt varierende og utfordrende arbeid innen flere fagområder og oppgavetyper, har virksomheten også gitt meg anledning til å se og oppleve flere verdenshjørner – Laos, flere steder i Afrika og Emiratene – dels som «ingeniørturist», dels som hardt arbeidende ingeniør.